Forfatterblogg: Den vanskelige andreboka - Mari Moen Holsve

Publisert 20. september 2012 17:42, sist redigert 24. mai 2013 16:31

Den vanskelige andreboka.

Det er det man gjerne kaller bok nummer to i et forfatterskap. Det er dessverre sånn at mange forfattere som har skrevet én bok, sliter utrolig med å skrive sin andre. Dette er et kjent fenomen. Men boka jeg skriver om i dag – Svart regn: Halvgudene II – var ikke den andre boka jeg skrev. Den ble likevel min “vanskelige andrebok”.

Min egentlige andre bok var Rasp, fra 2008. Og selv om den var krevende å skrive i seg selv (det tok tid før jeg fikk orden på historien), var den ingenting sammenlignet med Svart regn. Og grunnen til at jeg kaller Svart regn min vanskelige andrebok, er altså ikke fordi det er den andre boka jeg skrev, men fordi den er den andre boka i en serie: Halvgudene.

Halvgudene, for de som ikke kjenner til den, er en bokserie om tre søsken fra Oslo: Dina, Balder og Thea, som finner ut at de er barn av en gud fra et fremmed univers. De har arvet diverse krefter etter gudemoren sin – styrke, supersyn, evne til å lage ild – og når de vender tilbake til sin opprinnelige verden, venter farlige fiender på dem. Den første boka i serien, som ganske enkelt heter Halvgudene og kom i 2011, skal jeg ikke skrive så mye om her – den bør heller leses! Men jeg må si, siden dette ble relevant for den nevnte andreboka, at Halvgudene fikk mye oppmerksomhet, ålreite salgstall og ikke minst ARKs barnebokpris.

Ikke så rart da, kanskje, at jeg plutselig, da jeg satte meg ned for å skrive del to, endelig fikk føle ordentlig på dette med en vanskelig andrebok. Jo, jeg trodde jeg hadde storyen sånn noenlunde på plass, men det som uroet meg, var hvorvidt bok nummer to klarte å leve opp til bok nummer en. Og ikke bare det, ideelt sett burde den overgå bok nummer en. Jeg følte et vanvittig press! Redaktøren min og jeg var enige om at hver bok i serien burde være bedre, større, enn den forrige. Mer dramatikk, større fallhøyde. Jeg måtte gjøre det vanskeligere for de tre søsknene, Dina, Balder og Thea. Farligere.

Så hvordan skulle det gjøres? Planen for bok to hadde fra begynnelsen av vært å la Thea bli tatt av Forbundet, fienden deres. Hva er vel verre enn det? Thea skulle bli tatt, og fraktet til Forbundets borg, et nærtil umulig sted å rømme fra. Her ventet tortur og andre utenkeligheter. Det ville også by på store problemer for de to andre søsknene – hva om Thea ble tvunget til å avsløre dem? Hva om hun ble drept Hun måtte selvsagt reddes. Men hvordan kan noen, selv halvguder, redde en person fra et sted som denne borgen? En ugjennomtrengelig festning! I utgangspunktet umulig. Og jeg grublet en stund på det: Større, større, tenkte jeg. Men så, etter å ha sett en helt spesiell BBC-dokumentar på NRK en kveld, fant jeg endelig min mulighet til å løfte farene og dramatikken et ekstra hakk! Hva om et tredje element, noe uforutsett, påbrakt av naturen, skulle sette alle i livsfare ved denne borgen? Noe verken mektige organisasjoner eller halvguder kunne kjempe mot. Dette naturelementet kunne til og med også være løsningen på hvordan Thea – kanskje – kunne reddes fra borgen! Her var løsningen min! Detaljene skal jeg ikke gå inn på – ta heller en titt på boka (og de som leser den, vil nok skjønne hva BBC-dokumentaren handlet om) – men jeg tror og håper at jeg til slutt klarte å gjøre handlingen i andreboka Svart regn enda litt “større” enn i Halvgudene. Det står mer på spill for søsknene, de møter nye og farligere utfordringer, de lærer seg selv og hverandre å kjenne enda bedre. De har svake øyeblikk, men også sterke øyeblikk. Og kanskje ble det til slutt en bedre andrebok.

Så gjenstår det å se, da. For nå sitter jeg nemlig med tredje del av Halvgudene. “Den vanskelige tredjeboka”, er et uttrykk jeg vurderer å innføre. Litt i tvil om det vil slå an … Men jeg gjør iallfall et nytt, ærlig forsøk på å gjøre denne boka enda litt større enn den forrige igjen. Så vil tida vise om jeg får det til.

Mari Moen Holsve

Nina Aalstad

Nina er leder for Ubok, og har jobbet med det siden hun fikk ideen i 2010. Hun har vært spesielt glad i ungdomslitteratur helt siden hun selv gikk på ungdomsskolen, og er veldig fornøyd med å få jobbe med ungdomsbøker! Nina leser nesten hele tiden, men er også veldig glad i å være ute i naturen. Hun reiser ellers mye rundt på skolebesøk og snakker for elever og lærere om Ubok og om bøker, og liker seg aller best når hun kan hjelpe noen å finne den neste, beste leseopplevelsen!