Oppdag Meg Rosoff

Publisert 17. mars 2017 11:36, sist redigert 17. mars 2017 11:40

Meg Rosoff har skrevet mange bøker for barn og unge. Hun er svært prisbelønt og er i ferd med å få mange nye fans i Norge.Ofte blir jeg spurt om det er tunge bøker, vanskelig tilgjengelige og smalt. Bøkene hennes er virkelig det motsatte! Jeg syns hun skriver mesterlig godt og samtidig enkelt. Det finnes ikke for mange ord i Rosoffs bøker. Les videre og oppdag Meg Rosoff.

Siden jeg leste How I Live Now for mange år siden, har jeg vært fascinert over måten Rosoff forteller på. Det er et så elegant språk, så rett på sak, men samtidig mykt og forståelig. Jeg tror på henne når hun skriver. Slik har jeg det nå ble første gang oversatt til norsk i 2005. I 2016 fikk Rosoff ALMA- prisen
(Astrid Lindgren Memorial Award) for sitt forfatterskap og boka ble utgitt på nytt. 

Slik har jeg det nå
handler om krig, stefamilier, anoreksi, den første kjærligheten og seksualitet, men det aller viktigste, syns jeg, er traumer. Hvordan den nye og ukjente krigen påvirker Daisy og hennes søskenbarn er viktigere enn noensinne. Vi tar i mot barn og ungdom som har opplevd verre ting enn vi kan lese om i denne boka og denne kan hjelpe oss å forstå.

I år kom Det  jeg vet om deg, oversatt av Heidi Sævareid. Vi har spurt Heidi om denne oversettelsen og hennes forhold til Meg Rosoff og bedt henne skrive om Det jeg vet om deg.

Hvordan syns du det var å oversette Meg Rosoff?

Det er en av de morsomste og mest meningsfulle oversettelsesoppdragene jeg har hatt på lenge. Jeg har vært fan av Rosoff helt siden jeg hørte henne snakke på en barnebokkonferanse ved universitetet i Cambridge for fem år siden, og jeg har lenge lurt på hvorfor ikke flere av bøkene hennes var tilgjengelige på norsk. Da jeg ble spurt om å oversette Det jeg vet om deg, ble jeg overlykkelig, for jeg har lenge villet jobbe med Rosoff.

Meg Rosoff. Foto: Joan Goldsmith

Jeg syns hun har en flyt jeg sjeldent ser i ungdomsbøker, hva tenker du om det? Er det nærmest muntlig?

Jeg har også lurt på hva det er som gjør at språket flyter så godt. Jeg er usikker på om muntlig er den beste beskrivelsen, for i virkeligheten preges jo muntlighet av noe lett famlende og springende. Og det er ikke tilfelle for Rosoffs skrivemåte. Tvert imot er det noe svært kontrollert og presist i måten hun skriver på. Men hun skriver med letthet, hun evner å sette ord på menneskelige tankesprang og assosiasjonsmønstre uten å være oppstyltet.

Det må for øvrig sies at skrivemåten varierer fra bok til bok. I bøker som There Is No Dog og The Bride’s Farewell finner man for eksempel et helt annet språk. Meg Rosoff skreddersyr språket etter historiene og personene som står i sentrum for dem.

Hva tror du det er med historiene til Rosoff som gjør henne så tilgjengelig?

Det er i alle fall ikke fordi hun skriver enkelt eller lettvint. Bøkene hennes er svært komplekse. Men hun er en språklig mester, og det gjør at hun er lett å lese, selv om hun er veldig litterær. Jeg vil dessuten peke på menneskekunnskapen hennes. Og menneskeligheten. På mange måter minner hun meg om Tove Jansson, som gjerne avkler skikkelsene hun skriver om, men alltid med total empati. Både Jansson og Rosoff viser stor innsikt i menneskenaturen, og har en stor respekt for annerledeshet.

Har du lest flere av bøkene hennes?

Jeg har lest alle, med unntak av Beck (samarbeidsprosjekt med nå avdøde Mal Peet), som venter i bokhyllen min!

Hvilken av de kan du tenke deg å oversette neste gang, hvis du kunne velge?

Jeg liker dem alle, men har en spesiell forkjærlighet for den satiriske og utrolig morsomme romanen There Is No Dog. En annen favoritt er What I Was, som er en av de mest gripende vennskapsskildringene jeg har lest.

Hvorfor bør vi lese bøkene hennes?

Fordi hun er en sann original. Det er rett og slett ingen som ligner på henne.

Les mer om bøkene til Meg Rosoff her.

Heidi om Det jeg vet om deg

Er det en barnebok? Er det en ungdomsbok? En YA-bok? Eller en voksenbok? Disse spørsmålene er det vanlig å stille seg i møte med mange av Meg Rosoffs bøker. Hvis man er veldig opptatt av slike merkelapper, da. Selv er jeg ganske lei av dem. Spesielt når jeg leser Rosoff. For det første er det vanskelig å gi noe klart svar på hvilke målgrupper hun skriver for, og for det andre oppleves det irrelevant.

Da Meg Rosoff mottok ALMA-prisen, ble det fremhevet at hun skriver med total empati for barn og unge, og at voksensfæren er perifer. Og dette er jo en oppskriftsmessig skildring av den typiske barne- og ungdomsbokforfattere. Dette ikke er dekkende for Meg Rosoff. Hun skildrer alle livsfaser. Hun skildrer både barn, tenåringer og voksne med like stort alvor og like stor forståelse. I mange barne- og ungdomsbøker blir voksne redusert til parodiske kulisser eller i verste fall antagonister. Slik er det ikke hos Rosoff. Her er alle karakterer like sammensatte. Og det er ikke nødvendigvis slik at sympatien hviler ene og alene hos den unge hovedpersonen.

Det jeg vet om deg er en slik bok. Tolvårige Mila er fortelleren, og i den forstand er det mest nærliggende å identifisere seg med henne, men lesere med noen flere år bak seg, vil antagelig like lett feste seg ved faren henne, Gil – eller mannen hele boken kretser rundt: Gils forsvunne kamerat Matthew. Det jeg vet om deg følger Mila og Gil på roadrip i USA, på leting etter en mann som helst ikke vil bli funnet, og årsaken til at han ikke vil det, blir tydeligere og tydeligere for den modne leseren: Matthew er dypt deprimert.

Jeg leser nok denne boken annerledes enn jeg ville gjort som tolvåring, og kanskje alvoret står skarpere frem for meg som voksen leser. Det er også lettere for meg å sympatisere med Gil, Matthew, kona hans, ekskjæresten hans, moren til Mila og andre voksenfigurer, fordi jeg har levd lenge nok til å vite at livet ikke er så renskåret som Mila skulle ønske det var. Den voksenverdenen som skremmer Mila, er en verden jeg er en del av, og jeg ser den derfor i et annet lys. Men jeg kan også huske hvordan det var å være tolv – den alderen hvor man begynner å innse at verden er uendelig mye mer kompleks enn det man har trodd. Den alderen hvor man innser at man har autonomi, at man kan være uenig med foreldrene sine, og at ikke alt de gjør er fullkomment.

Meg Rosoff tar ikke parti med noen av karakterene i Det jeg vet om deg. Det gjør hun sjelden i sine bøker, og det er derfor de psykologiske portrettene hun maler er så mesterlige. Hun viser at det alltid er flere sider av samme sak, flere måter å forståe en situasjon eller en konflikt på. Og etter å ha lest en bok av henne, sitter man igjen med en følelse av å ha blitt litt klokere på hva som driver oss mennesker, og en følelse av å ha fått en utvidet forståelse for hvor ulike folk kan være. Dette er med på å gjøre Meg Rosoffs bøker universelle. Og de sprenger rammene for litteratur for unge.



[Foto, Meg Rosoff: Joan Goldsmith]

Siri er ansvarlig redaktør på Ubok.no, hun skriver blogg og fikser ting i kulissene. Hun er veldig glad i å lese og leser mest skumle dystopier. Siri har to barn og en liten hund som heter Hulk. De er ofte å se i skogen. Eller med bøker i sofaen.

Bøker i dette innlegget

2 kommentarer

Ellemerr

Unnskyld, sa du nettopp at hun skriver litt som Tove Jansson? Jeg tror jeg må gå og låne en av disse med en gang.

Korak5

Å, så bra at det kommer mer fra Rosoff! Jeg gleder meg veldig :)

Stengt for kommentarer.