Paper Towns Unfolded

Publisert 28. juli 2015 11:31, sist redigert 28. juli 2015 11:33

24. juli kom Paper Towns på kino, filmatiseringen av boka Papirbyer av John Green. Har du ikke lest boka, trykk her  og her og få vite mer om den. Den anbefales! Har du lest boka? Les videre.

Det er lenge siden jeg har vært så spent, men samtidig så urolig for å se en film. Sist gang var vel i høst, da jeg sto i kø for å se Mockingjay Part 1. Det er alltid nervepirrende å skulle se en av dine yndlingsbøker filmatisert. Det som til nå bare var ditt når du satt i din egen verden og leste, skulle sees i en sal med mange fremmede. Og hva hvis de hadde tullet det helt fullstendig til? Hva om de rett og slett ødela hele opplevelsen du hadde av boka? Hver eneste gang er jeg like redd. Allikevel tar nysgjerrigheten overhånd og tvinger meg inn på kinoen. Helst premiere eller førpremiere.

Men det er noen som ikke har latt nysgjerrigheten ta overhånd. Og hvis du er en av dem som sitter hjemme og lurer på om du skal risikere å få et helt nytt syn på Paper Towns ved å tørre deg til kinoen, så er svaret enkelt. JA, absolutt, du har ingenting å frykte.

Før jeg så filmen hadde jeg blandede følelser om hva jeg trodde jeg ville like og eventuelt ikke like med filmen. I fjor ble The Fault In Our Stars hyllet. Da og, sto jeg i kø for å se den. Jeg ble ikke helt overbevist. Joda, filmen var fantastisk, og den fortjener de terningkastene den fikk, men for meg var det ikke historien slik jeg leste den som ble vist på lerretet. Det er jo smak og behag, men jeg må si at jeg hadde større forventninger til Paper Towns.

Men det jeg elsket med TFIOS var castingen! Da jeg fikk høre at Nat Wolff (Isaac i TFIOS) skulle spille Q, begynte jeg å glede meg enda litt mer. Nå var hovedrollen i alle fall i boks, og han var jo allerede kjent med regissøren av både Paper Towns og TFIOS, Jake Schreier. Nat skuffet ikke!

Dømmekraften deres rundt casting begynte jeg i midlertidig å tvile litt på da de annonserte hvem som skulle spille den utfordrende rollen som Margo Roth Spiegelman. Den blonde, slanke, langhårede supermodellen Cara Delevingne kunne ikke ligne mindre på Margo slik hun beskrives i boka. Når Cara i tillegg hadde så å si null skuespillererfaring, tvilte jeg enda mer på at dette ville bli en god opplevelse. Så feil kunne jeg ta. Cara Delevingne gjorde en fantastisk jobb som Margo, og jeg føler at hun la mye mer i karakteren enn hva man kunne forvente. Nå spiller hun i en mengde av filmene som kommer fremover, og jeg gleder meg til å se henne i andre roller.

Mange karakterer som fikk lite tid i boka fikk en mye større rolle i filmen, og det synes jeg gjorde filmen enda bedre! Papirbyer er en bok som er stappet full med hendelser som alle er veldig viktige for handlingen, men det de droppet ut og det de la inn, gjorde bare handlingen mye bedre, synes jeg. Filmen har en skikkelig feel-good stemning, samtidig som den tok vare på temaene boka handler om.

Har du ikke lest boka, les den først. Ellers burde du bare løpe til kinoen nærmest deg. Filmen er helt fantastisk!


Aurora Kolstad

Hei! Jeg er Aurora, 15 år og veldig glad i å lese! Jeg var ungdomsredaktør på Ubok fra høsten 2014 til høsten 2016. Nå sitter jeg i styret! I januar 2016 var jeg med i nominasjonsjuryen i Uprisen. Nå henger jeg fremdeles rundt i litteraturmiljøet i Oslo, bidrar på bibliotek og stikker hodet innom bookstagram en gang i blant. Ellers liker jeg å jobbe i Photoshop, ta bilder, spille basket, gitar, ukulele og litt piano, å dra på kino og henge med bestevennene sine som også liker å lese.

Bøker i dette innlegget

1 kommentar

erstang

Jeg starter med det positive. Jeg er glad for at Angela fikk større rolle, for det virket på meg (som på mange andre) rart at hun ikke skulle være med på roadtrippen. Kanskje det største ankepunktet mot filmen er at rekkefølgen ting skjer i er helt endret. Mens turen til Agloe i boka skjer etter avslutninga, er den plassert før promballet i filmen. Det gjør at incentivene for å dra AKKURAT NÅ blir litt vage, for i filmen skriver ikke Margo på Omnictionary at hun bare skal være i Agloe til en bestemt dato. I boka finner de ut at de kan akkurat nå å treffe Margo før hun drar og få med seg avslutninga, og det er på grunn av at det bare akkurat skal gå at de må skyndte seg. I filmen er det derimot en tidsfrist både fram og tilbake, i og med at de skal rekke ballet. Det fører til denne merkelige scenen når de kommer fram til Agloe:


  1. De kommer til Agloe

  2. De leter etter Margo

  3. De finner ikke Margo

  4. Ben, Radar, Angela og Lacey bestemmer seg for å dra hjem, for å rekke ballet. I moren til Quentin sin bil, etter at de har vært i Agloe i noe sånt som fem minutter.(Både Margo og Quentin hadde egne biler i boka…)

  5. Q bestemmer seg for å være igjen i Agloe mens de andre drar hjem

  6. Til slutt gir Q opp, drar til nærmeste by (Roscoe) og der finner han Margo

  7. Margo og Q har en hyggelig samtale, og drar etterpå hver til sitt

Det er veldig forskjellig fra boka, der de jo ikke hadde en frist for å komme hjem (så resten av gjengen kunne vente på Q). Dessuten er faktisk Margo i Agloe (som hun skrev). Både Q og Margo er inneforstått med at de reiser hver til sitt, og de har en samtale (der de også kysser) ved låven i Agloe. Deretter begraver Margo boka hun har skrevet i siden hun var 10, for å bli kvitt sitt gamle liv og starte på nytt.

Selv om jeg skjønner at det var det beste og mest logiske for filmen sin del (det er et forskjellig medium enn bøker), er det en ting jeg ikke blir glad for at endres på: avslutninga. Og avslutninga her var kraftig endret. For kraftig…

(En artikkel om noen av de endringene som ble gjort fra boka til filmen)

Stengt for kommentarer.