Spillelista - Liv Eirill Evensen

Publisert 27. oktober 2016 19:45, sist redigert 27. oktober 2016 19:44

Bøker i dette innlegget

Volum. En spilleliste

Liv Eirill Evensen og
Stein Erik Lunde og
Arne Svingen og
Hans Petter Laberg og
Tania Kjeldset og
Aslak Dørum og
Frida Ånnevik og
Lars Elling og
Pedro Carmona-Alvarez

En av tusen

Liv Eirill Evensen

Landet Monta Nova

Liv Eirill Evensen

Forfatteren på Muse-konsert, foto: Hanne Evensen 
Spillelista er et blogginnlegg hvor vi spør forfattere, illustratører og andre bokfolk om hvilke sanger de liker aller best. Du kan se andre innlegg av samme type her
Denne gangen har vi invitert med Liv Eirill Evensen som har kommet med to bøker nå i høst! Hun har drevet med musikkproduksjon, komposisjon, sang og har spilt ulike instrumenter. Nå hører hun mest på musikk, i tillegg til å spille trommer i band. Noen av dere har kanskje lest noen av bøkene hennes og vil nikke gjenkjennende når jeg sier at musikk er noe som går igjen i mange av bøkene hennes. Her kommer Liv Eirills ti favorittlåter:

1. Donovan - Hurdy Gurdy Man

Denne blir jeg aldri lei av. En mørk og mystisk låt med et hardere uttrykk enn det man kanskje hadde forventet fra en hvitkledd, ung gitarhippie på sekstitallet.

2. Spirit - Nature’s way

Stakkars Spirit, som andre band bare hermet etter. Men de spilte inn noen veldig fine låter. Her er de i det filosofiske hjørnet og forklarer hvordan alt i tilværelsen henger sammen.

3. The Clash - Guns of Brixton

Min favoritt-punkelåt gjennom tidene. Den beste bassen. Den skumleste teksten. Den tøffeste reggae-rytmen. Baksiden av London for alle pengene. Og … munnharpe!?

4. Fleet Foxes - He Doesn't Know Why

Mektig eventyrmusikk av staute, skjeggete karer. Her skal det synges! Og kores. Nytes best på biltur gjennom Vestfold i strålende høstvær.

5. Pixies - Caribou

Da jeg hørte denne for første gang, skjønte jeg ingenting. Hvor kom disse lydene, klangene, harmoniene fra? Jeg finner ikke svaret på notearket. Det må være magi.

6. Muse - Defector 

Frihet, stolthet og raseri koblet med den beste gitarsoloen jeg har hørt på lang tid. De kjører soloen to ganger også, for å være på den sikre siden.

7. Fujiya & Miyagi - Collarbone

Du vet den gode, gamle regla om hvordan skjelettet er skrudd sammen? Her kan du få repetert den til gangs. Og hvis du går i surr underveis, foreslår disse gutta her at du kanskje burde kjøpe nye sko.

8. Blue Oyster Cult - (Don’t fear) The Reaper

Gitarintroen på denne er legendarisk. Og så er det noe luftig og fint med lydbildet på versene. I gamle dager sang folk mer avslappet, men man kan bli for avslappet, også, det er nok best å være litt redd for Mannen med ljåen allikevel. 

9.  Boards of Canada - Aquarius (Peel Session)

Denne drømmeaktige affæren hypnotiserer deg med sine rare gjentakelser av tall, barnelatter og ordet ”orange”.

10. Laura Veirs - Snow Camping

Det låter ekte, naturlig og inderlig. Melodien er fin og teksten er rar og litt trist. Akkurat slik kan det altså gjøres.

Nora

Nora er en bokelsker som syns leseglede er viktigere enn litterær teori. Til daglig jobber hun i bokhandel. Ved siden siden av er hun bokblogger, drømmer om hage og leser helst litt triste, hverdagslige bøker. Nora er med i Ubok-redaksjonen.