Jeg gir deg sola av J. Nelson

KajaAL for 1 år siden

Hei og hå!
I april leser vi “Jeg gir deg sola” av Jandy Nelson. Håper dere ser like mye fram til det som meg, eller enda mer! :)

Dette er iallfall emnet vi kan benytte til å diskutere boken under eller etter at den er lest\leses. Pass på å ikke spoile for andre lesere, så caps lock “SPOILER” øverst i innlegget eller rett før avsnittet om dere skriver noe som kan være en spoiler for andre. Ellers bare diskuter og del meninger!

Jeg kommer til å skrive opp noen spørsmål etter jeg har lest boka, som jeg lurer på og gjerne vil høre andres mening på. Oppfordrer dere til å gjøre det samme, så det kan bli en god bok diskusjon.

Lizoom123

Hva slags sjanger er “jeg gir deg sola” egentlig?

Ellemerr

Uten at jeg har begynt å lese enda (snart, snart!) så faller den i det som jeg kaller “slice of life” – sammen med bøker som Faen ta skjebnen, Will Grayson, Will Grayson, Vi var løgnere og Stupekontroll. Det er mye kjærlighet, men nok andre ting også til at jeg ikke vil kalle dem kjærlighetsbøker. Og som i Vi var løgnere er det visst et eller annet som skal avsløres…

Korak5

Jeg er med! Denne boka har jeg hatt lyst til å lese lenge :)

KajaAL

Jeg er ferdig med den. Er utrolig fornøyd med opplevelsen! Den steg langt over forventningene, og ga meg lyst til å hive meg på flere bøker i samme sjanger.
Den er vel “contemporary,” oversatt til “samtidslitteratur” på norsk. Er ikke helt sikker på det riktige sjangernavnet, men kategorien er veldig tydelig “ungdomsbok,” Lizoom123.

KajaAL

Ok, så jeg har noen spørsmål til de av dere som har fullført boken, for å starte en liten diskusjon.

  • Hva syns dere om måten alt hang sammen på? Forsto dere at dette kom til å skje før det faktisk skjedde?
  • Hvilken av tvillingene likte dere best, hvorfor?
  • Hva syns dere om måten den er skrevet på, selve skrivestilen?
  • Hva likte du best\dårligst, hvorfor?

Ellemerr

Da er jeg ferdig! Var forkjøla i går (for så vidt snufsen enda) og bare leste og leste og leste. :3

Første kapittel: Kjære Noah, jeg elsker deg. Ikke romantisk, ta det helt med ro, bestevennen min IRL er for så vidt også homo, så kanskje jeg har en greie for det, eller kanskje ikke, jeg tror jeg bare liker folk som er skikkelig awesome. Og Noah – Noah er bare helt der. Han er definitivt en blåst-hit. Jeg vil dra dit han kommer fra og bare puste. Også kunst! Kunst!!!

Andre kapittel: Jude, Jude, Jude, Jude, Jude, vi må prate. Vi må prate NÅ! Jeg vil prate med deg! Jeg vil fortelle deg at du er ei skikkelig skrulle og at det er helt okay og at jeg er ei også og at det ikke har noe å si om spøkelser finnes eller ikke, det som betyr noe er hva du tror på og hva det gjør med deg og det sitter fast lys inne i deg, jeg bare vet det, og kan vi ikke prate, jeg vil prate med deg, Juuuuude!

Tredje kapittel: Okay, jeg tror jeg er hekta nå. Pass the chocolate.

Fjerde kapittel: KAN DU STOPPE Å HIVE KARAKTERERMEG HVORFOR BOR JEG IKKE I DENNE BOKA ÅÅÅÅH JEG VIL SE ALL DEN FINE KUNSTEN STOPP Å GJØRE DETTE MED MEG DA!!!

... Og sånn gikk det nå...

KajaAL:

Jeg skjønte ganske mye av handlinga før karakterene gjorde det, men det gjorde det ikke noe mindre pinefullt å sitte der å vente og håpe på at de også skulle finne det ut. Og det var en god del ting som overraska meg også. Men favorittvendinga mi var kanskje ikke den dypeste; jeg bare digga appelsinen.

Jeg har veldig vanskelig for å si om jeg likte Noah eller Jude best. Noah var bare så fantastisk på alle mulige måter; jeg ble helt knust av hvordan han var i Jude sine biter. Jude var vel også fantastisk på sin måte, men hennes var en annen måte som ikke tok like sterkt tak i meg – men hun føltes veldig som meg, eller som folk jeg kjenner, og jeg fikk altså en skikkelig trang til å prate med henne. Men yndlingskarakteren min var Oskar. Jude har god smak, altså.

Jeg elsket at skrivestilen til Jude og Noah var så særegen, så fantastisk unik. Det var virkelig to forskjellige folk som fortalte boka. Samtidig som de selvfølgelig var veldig like. Jeg elsket spenningskurven; så utrolig at den kunne vokse sånn på slutten (og hele veien) samtidig som den hoppa i tid på den måten. Også elska jeg bildene til Noah og bibel-versene til Jude.

Det jeg likte best var appelsinen. Heh. Også helheten. Den var veldig… helhetlig. Ja. :P
Det jeg likte dårligst… hm. At vi ikke fikk høre litt mer om Noah og Brian på slutten, tror jeg. Jeg kunne likt ei bok fra Brian sitt perspektiv. Med enda mer aurora borealis.

KajaAL

Herlig! Føler meg så igjen i beskrivelsene dine av kapitlene! Følte mye av det samme.

HAHA JA! Den appelsinen var skikkelig morsom, spør du meg. Lo kanskje litt for mye av akkurat den(?), men den var skikkelig snodig.

Min favoritt karakter var ganske tydelig Noah. Syns han var den mest spennende å lese om, nettopp fordi han skilte seg sånn fra de andre med måten han tenkte og opplevde ting på. Det henger nok godt sammen med skrivestilen fordi den skilte seg godt fra andre bøker jeg har lest, og det gjorde bare helhets inntrykket mye bedre enn hva jeg forventet.

Er det andre enn meg som shipper Noah og Brian?

Lizoom123

Min favoritt karakter i boka er absolutt Noah.

KajaAL

Lizoom123: Ikke sant. Han var en super karakter!

Elinew00

INNEHOLDER SPOILERE
Jeg er veldig usikker på om jeg likte denne boka. Det vil si: Jeg synes definitivt det er en god bok, men jeg følte bare ikke helt at den traff meg. Eller kanskje jeg egentlig endte opp med å like den, jeg er bare ikke i nærheten av å elske den like mye som jeg får inntrykket av at dere gjør.

Jeg tror jeg likte Jude best, men i de senere årene.

Jeg forsto flere vesentlige ting før de ble “avslørt”, f.eks forholdet mellom moren og kunstneren (husker ikke hva han het :S), og siden jeg ikke forsto at karakterene ikke var klar over det, skjønte jeg ikke helt hvorfor det ikke ble nevnt…

Er det flere enn meg som venta på at Noah skulle gi tilbake sola, og si noe sånt som “jeg gir deg sola, Jude!”?

Tror det jeg likte best var hele greia med at de delte universet imellom seg, synes det var kjempekult!

Er veldig enig med Ellemerr, jeg skulle ønske vi fikk vite mer om Noah og Brian på slutten, følte egentlig at det ble lagt opp til at de skulle finne tilbake til hverandre. (Ja, KajaAL, jeg shipper Noah og Brian!)

Lizoom123

Jeg bare ELSKET skrivestilen til forfatteren. Og alt annet var egentlig bare suberbra!

Ellemerr

Elinew00, jeg gikk også og venta på at Jude skulle få tilbake sola i de siste kapitlene. Hun trengte den jo! Guillermo Garcia sa det! I alle fall burde de delt på den.

Og ja, kunstneren het Guillermo Garcia, men jeg huska det ikke helt sikkert jeg heller, så jeg googla det, og da fant jeg denne sida: http://jandynelson.com/gallery/ Den har masse av bildene og statuene som det prates om i boka! :D

Elinew00

Helt enig, og kul side!

En annen ting jeg må nevne er oversettelsen. Er det flere som synes det var rart at det var setninger innimellom som ikke var oversatt? Jeg hadde ikke problemer med å forstå det, jeg synes bare at det ikke ga mening i det hele tatt. Det var som om oversetteren kunne velge å oversette de siste setningene, eller gå hjem for dagen, og fant ut at h*n helst ville hjem, haha.

Si din mening

Logg inn eller Bli medlem for å skrive kommentarer.

Siste emner og kommentarer

Svar til PISSPREIK

lillebie

Svar til Lek: den uenderlige historien

lillebie

Svar til Lek: den uenderlige historien

Elinew00

Svar til Lek: Hvilke assosiasjoner får du?

lillebie

Svar til Lek: den uenderlige historien

lillebie

Svar til PISSPREIK

Leseline

Svar til Lek: den uenderlige historien

Elinew00

Svar til Lek: Hvilke assosiasjoner får du?

lilleannefrank