UBOK_NO

av Melissa Dreng (16)

Melissa Har du noen spesielle bøker du leste da du var liten som du virkelig likte?

Jørn: Ja, jeg leste jo mye krim og spenning. Alle på min alder har jo lest bøker som har gått ut på dato nå, som dere kanskje har hørt om: Hardy-guttene, Frøken detektiv og De fem og sånt noe. Men det var en bok som gjorde at jeg skjønte hva det å lese handla om. Da var det gutten i nabo huset som fortalte at moren leste en spennende bok, det handla om en gæren hund som hadde spist opp bonden, også var det en mor og en liten gutt som hadde kjørt biltur og fått motorstopp på denne bondegården, og den gærne bikkja gikk rundt bilen og siklet og ville spise mer, så de turte ikke å gå ut av bilen. Så langt hadde hun kommet, så da snek jeg meg inn i stuen også begynte jeg å knurre bak ryggen på moren som satt og leste, og da så jeg liksom at nakkehårene reiste seg. Også bjeffet jeg høyt et par ganger, og hun hoppa høyt i sofaen, så jeg måtte jo lese den boken etterpå. Det var en bok som var skrevet av Steven King og den heter «Faresonen» på norsk. Men det sa meg veldig mye om hvordan bøker kan ta oss med i tid og sted, bringe oss helt inn i andre verdener, leve oss inn i andre verdener og andre historier. Så det var en sånn leseopplevelse som jeg husker godt fremdeles.

Melissa: Ja, for meg så begynte jeg å lese når jeg først leste din bok, faktisk, «Detektivbyrå nr. 2: Operasjon tordensky». Det var den første boken som fikk meg interessert i lesning.

Jørn: Ååå! Det er jo fantastisk at du forteller, i 2023 så feiret vi jo tiårsjubileum med Detektivbyrå nr. 2, så da var du vel 6-7 år da du leste den første boken. Det som jeg går litt og venter på, er at noen som har begynt på politihøyskolen skal si at «Ja jeg ble politi fordi jeg leste Detektivbyrå nr. 2 da jeg var liten» og at det ikke bare har gitt inspirasjon til å lese bøker men altså også til å bli detektiver på ekte, hahaha.

Melissa: Politi er en av mine drømmer så da kanskje den drømmen blir oppfylt, hahaha!

Jørn: Ja, det hadde vært gøy!

Melissa: Du har jo vært etterforskningsleder i Larvik. Hvordan har det påvirket bøkene dine?

Jørn: Ja, det har jo vært med på å forme livet mitt også, og det bærer nok bøkene preg av. Jeg liker jo å ta med leserne mine på steder hvor jeg som etterforsker kunne slippet inn, inn på åsteder, inn bak politisperringene, inn på etterforskningskontoret, inn på steder som ikke så mange andre mennesker ikke får lov å bevege seg, men som var en del av min hverdag. På de stedene så møtte jo jeg mennesker som hadde opplevd alvorlig kriminalitet, noen ganger bare de som satt igjen og var pårørende etterlatte i drapssaker da. Det var jo også min jobb å snakke med de som hadde utført disse forbrytelsene og avhøre gjerningsmennene. Så det å ha stått ansikt til ansikt med andre menneskers både sinne, sorg, fortvilelse og ofte anger, det er jo noe som blir med inn i bøkene mine som en sånn autentisk nerve, at det føles som noe ekte og at du får litt sånn følelsen av true crime kanskje. Og det vet jeg mange lesere setter pris på så det har vært viktig for meg.

Melissa: Har du noen favorittbok eller karakter av dine egne verk?

Jørn: Nei, det har jeg egentlig ikke. Det er alltid sånn at den boken som er den siste jeg skrev, den som jeg holder på med nå, det er liksom den beste. Nå har jeg jo skrevet over 70 bøker til sammen, og det er jo Wisting bøkene da som er de viktigste for meg, og han som karakter som er viktigst. Men av disse Wisting bøkene, den boken jeg tenker passer best for ungdom, så er det forrige boka som heter «Grenseløs». For den handler litt om det som vi opplever, den er liksom litt tett på true crime. Den handler om privatpersoner som går sammen om å prøve å løse en krimsak. I Norge så har vi jo ikke noe ord for det, i Amerika så kalles det for crowd solving. crowd funding er jo når personer går sammen om å prøve å finansiere noe, men crowd solving er når personer går sammen på internett i et forum, hver med sine spesialiteter, og setter det sammen for å prøve å få løsning på gamle saker da, så den boken har nok en ekstra appell til unge lesere.

Melissa: Føler du på mye press når du skal skrive en ny bok? Tenker du på at den nye boken kanskje ikke presterer like bra som forrige?

Jørn: Nei, det har jeg slutta å tenke på. For det som er med årene også er at jeg har blitt veldig trygg på meg selv, blitt veldig trygg på egen skriving også kjenner jeg jo liksom leserne mine, så jeg er også trygg på at de som liker å lese bøkene mine fra før, liker nok dette her også.

Melissa: Omtrent hvor lang tid tar det for deg å skrive en bok?

Jørn: Ja, det er jo et godt spørsmål, hahaha. Jeg har jo aldri tatt tiden, men det er sånn at i for eksempel boken «Grenseløs» i en sånn roman er det cirka 85 tusen ord, også vet jeg at på en arbeidsdag her hvor jeg sitter og skriver, så før kunne jeg skrive tusen ord på en dag, og da vil jo det regnestykket gå opp med at jeg skriver en bok på 85 dager ikke sant, men så fort går det aldri. Jeg skriver jo ikke hver dag og noen ganger så stryker jeg det fra i går, men jeg pleier å bruke mellom 8-10 måneder på en roman, det også er veldig fort altså i forhold til andre forfattere.

Melissa: Tilbakemeldinger du får fra leserne dine, hvordan påvirker det de neste bøkene?

Jørn: Det påvirker ikke på annen måte enn at jeg tar de tilbakemeldingene som er bekreftelse på det er mange som liker måten jeg skriver på, så da fortsetter jeg å skrive på den måten.

Melissa: Du har skrevet mange bøker og lange serier, hvordan klarer du å holde spenningen i alle bøkene dine?

Jørn: Jeg pleier å si at det er to måter å skape spenning på, indre og ytre spenning. Ytre spenning er jo om det er action, skuddvekslinger, biljakt, slåsskamp og den slags type spenning, mens den indre spenningen er hvor spenninga kryper inn under huden din og det er litt mer komplisert å lage faktisk, og mange av bøkene mine er antagelig sånn. Det er litt vanskelig å beskrive hvordan den gjør det, men det handler jo om at leserne blir nysgjerrig på et mysterium da, at du presenterer et mysterium i starten som bare vokser og blir større før løsningen kommer. Du vet at det mest spennende i hele verden, er ofte det vi ikke har svar på. Sånn som når man var små og det svær fin pakke under juletreet med ditt navn på, men det var mange timer til du kunne åpne den, og det er jo timer med spenning, i hvert fall når du er et lite barn. Sånn er det å lage en bok også, presentere et mysterium også flere hundre sider med spenning før det mysteriet får en løsning. Men så må man også bygge på den spenningen, jeg bruker for eksempel vær og steder, det finnes jo mange spennende steder, og jo mer falleferdige og gamle hus som du går rundt i desto mer spennende er det, og jo mer det reiner og jo mer mørke skyer det er jo mer spennende blir det også. Eksempel med pakka på julaften er også et eksempel på hvordan jeg prøver å fortelle historier, jeg prøver ofte å gjøre sånn at når du først åpner pakka så ligger det kanskje en pakke til. Så når du får svar på et mysterium så åpner det seg et nytt mysterium,

Melissa: Har du noen spesielle skriverutiner eller ritualer som hjelper deg igjennom    skriveprosessen din?

Jørn: Nei. Jeg er jo laga sånn at jeg kan egentlig skrive både hvor som helst og når som helst, så jeg har jo skrevet mye på reiser, på flyplasser, hotellrom og det slags. Det er jo også sånn at jeg kan utgi flere bøker i året da. Den eneste rutinen er det jeg har akkurat nå å sette seg ned foran tastaturet, det er det det handler om. 

Melissa: Har du noen tips til unge forfattere som for eksempel vil begynne å skrive krimbøker?

Jørn: Ja, gjør som jeg gjorde: Les! Og les mye, det er det man lærer av. Også begynte vi å snakke om at noe av grunnen til min suksess handler om at jeg har jobba som etterforsker og at jeg kan det, at jeg får det inn som en ekstra nerve i historien. Men det er litt oppskrytt og skjønner du, for hvis man har lest noen krimbøker og sett noen krimfilmer så vet man hva det går i, så man skal ikke være redd for å prøve seg. Men les, altså, og om du skal prøve å skrive krim så må du også lese krim. Det viktigste er egentlig å ha en glede av det, å ha en sånn skrive- og fortellerglede, hvis ikke du har det så burde du ikke prøve engang.

Melissa: Hvordan var skolegangen din, for eksempel hvilken linje gikk du?

Jørn: Jeg har alltid likt å gå på skolen, likt meg på skolen. Jeg gikk en linje som het handel og kontor jeg, så jeg var blåruss og har en økonomisk utdannelse (økonomi og regnskap). Men det jeg opplevde allerede på barneskolen var at jeg likte å skrive historier allerede den gangen og jeg hadde lærere som så det og ga meg gode tilbakemeldinger som jeg vokste på, så det tror jeg var viktig for meg.

Melissa: Hadde du noen idol når du vokste opp?

Jørn: «Nei, det har jeg vell egentlig aldri hatt. Jeg var veldig fascinert av Thor Heyerdahl som var en oppdagelsesreiser og en eventyrer som ikke tok til takke med opplest og vedtatt sannhet, men selv ville utforske ting og finne svar, og han var ikke redd for å legge ut på ukjent farvann. Men ellers så har jeg ikke hatt det.»

Melissa: «Synes du det er vanskeligere å skrive bøker for voksne eller barn?»

Jørn: Jeg synes det er vanskeligere å skrive for voksne lesere, og det er to ting, for at når jeg skriver for barn så er det ikke så mye som fortelles mellom linjene, det er ikke så mye som har dobbel betydning, det er mere rett frem. Og det er ikke så mange metaforer, det er ikke mye du skriver som betyr noe annet enn det som står der. Det er jo også sånn at jeg har jo i bøkene om Detektivbyrå nr. 2 og i CLUE-serien så er det jo barn og unge som er hovedpersoner, og barn og unge de tenker seg ikke så ofte om, de tror ofte at de er uovervinnelig, spesielt ungdommer. Så man tenker ofte ikke to ganger om man hopper over et gjerde og kryper inn i en halvveis nedrast gruve. Derfor er det lettere å skape spenningen i bøkene for unge, det er liksom ikke noe som bremser hovedpersonen, de går liksom rett på, så det gjør det lettere å skrive.

Melissa: Okey, så det er lettere å skrive bøker til barn for at de ikke tenker like mye over hva som står?

Jørn: Ja, det er jo også et enklere språk for de yngre leserne hvilket gjør det enklere å skrive, man sier ofte at det enkle er det beste, men noen ganger så kan det enkle også være det vanskeligste, det er ikke noen regler her altså. Men jeg syns det er lettere å skrive for barn.

Melissa: Har du noen tips til hvordan man kan klare å sette seg inn i bøker å begynne å like å lese?

Jørn: Hva tenker du på da?

Melissa: For eksempel på Ubok så prøver vi å få unge til å lese mer, prøve å få dem til å være mer interessert i bøker, har du noen tips til hvordan man kan gjøre det?

Jørn: Veldig godt spørsmål haha. Det har jeg egentlig ikke, det er utfordrende for når man er ungdom så er det så mye som kjemper om oppmerksomheten, grunnen til at jeg leste mye bøker var antagelig for at vi bare hadde NRK på TV, internett var ikke funnet opp og ikke hadde vi mobiltelefoner. Men det handler ofte om å gjøre folk nysgjerrige, og dette jobber vi jo med når vi skal lage baksideteksten på en bok eller bildet foran på boka. Bildet som er foran på boka er veldig viktig for at vi skal få lyst til å plukke opp den boka, å få lyst til å ta den boka ut av bokhyllen og begynne å lese den. Det som gjør enn interessert er jo først fremsiden også teksten på baksiden. Men først så man få ungdommen inn mellom bokhyllene, men den jobben dere gjør er jo blant de viktigste. For det er liksom word of the mouth da, at det er ryktet som sprer seg, og at folk snakker om bøker som en spennende ting, og det skjer jo ting nå med Tik Tok og sånt som sprer dette ryktet, som gjør det til noe interessant og spennende, som også gjør boklesere til en ettertrakta person, at det er kult å lese. Vi så jo det når Sophie Elise la ut på Instagram om bøker hun leste og sånt, man så virkelig hvilken påvirkning det hadde da, så å ha gode rollemodeller er viktig. Og derfor er den jobben Ubok står bak viktig, så bare fortsett med den. Også tror jeg også at det å være en bokleser, er jo også noe som for eksempel vil bli ettertraktet i politiet da, jeg pleier å si at etterforskere burde lese bøker, fordi det å lese en bok det handler om å lese seg inn i eller leve seg inn i hvordan andre mennesker tenker og hvordan andre mennesker har det. Gjennom en leseopplevelse så ser du verden på en annen måte enn hva du er vant med, og nettopp for en etterforsker så er det veldig viktig å se en sak fra flere sider, det er sånn vi blir empatiske, og det har vi virkelig bruk for sånn som verden utvikler seg. Så jeg tror boklesere vil bli ettertraktet i mange viktige stillinger

Melissa: Jeg har et siste spørsmål som handler om dine barnebøker. Har du planer om å utvide det mer? For eksempel en spin-off serie eller noen nye karakterer?

Jørn: Jeg har fått mange spørsmål om å prøve å skrive noe for barnehagebarn, men det har jeg i hvert fall tenkt å vente med til jeg blir bestefar, da har jeg selv barn i den aldersgruppen. CLUE-serien er jo en avslutta serie på tretten bøker, og det jeg kanskje får mest spørsmål om er om det kommer fler bøker i CLUE serien, og det har jeg ingen planer om, den er egentlig avsluttet på en god måte tenker jeg. Men du skal aldri si aldri.